Velkommen til Bwell PowerNAP
En Bwell PowerNAP i Bwell massasjestol er en optimal måte å slappe av på og skaffe seg ny energi på kort tid. Viktige muskelgrupper blir knadd og massert, og stress og spenninger forlater kroppen. Etterpå kan du fortsette arbeidet med fornyet overskudd og motivasjon.

Men vi er ikke fornøyd med dette. Vi vet at dersom du i tillegg til å slappe av i kroppen også greier å slappe av mentalt, vil den samlede effekten av tiden du sitter i stolen mangedobles.

Derfor har vi knyttet til oss en av Norge’s fremste ekspertise på mental avspenning – Erik Møller, som har utviklet vårt lydprogram med mental avspenningsteknikk for bruk i massasjestolen.

Kombinasjonen av Erik’s behagelig stemme, instruksjonene han gir og den spesialkomponerte bakgrunnsmusikken, gjør at hjernen din får hjelp til å koble ut og slappe av på et dypere nivå, samtidig som stolen utøver sin velgjørende virkning på kroppen din. Det er dette samspillet mellom den fysiske og mentale avspenningen som gir maksimal effekt av kvalitetspausen.

Dette instruksjonsheftet gir deg verdifulle tips om hvordan du får mest mulig utbytte av lydprogrammene. Les kapittel 1, og du er i gang. Dersom du ønsker mer bakgrunnsstoff om det vitenskapelige grunnlaget for kvalitetspauser, stressmestring og mental trening, er det bare å lese videre.

Jeg ønsker deg lykke til!


Katrine Darell Hovland
Daglig leder
Bwell AS

Bwell PowerNAP

Kapittel 1
Slik kommer du i gang

Program 1: ”Ny energi”

Spor 1: ”Ny energi I” Taleinstruksjon og musikk 18 minutter
Spor 2: ”Ny energi II” Musikk 16 minutter

Bruksområde: For å koble ut forstyrrende tanker, gi slipp på spenninger og oppnå dyp avspenning.

Spor 1 har instruksjon gjevnt fordelt gjennom hele programmet.
Spor 2 har instruksjon kun i starten og på slutten av programmet. Velg det sporet som gir deg best utbytte. Generelt kan vi si at dersom du har vanskelig for å konsentrere deg, er det en fordel å velge spor 1.

Gevinst: Fysisk og mentalt overskudd og høyere motivasjon. Du vil også få en større grad av tilstedeværelse, noe som påvirker konsentrasjonsevnen og kommunikasjonen din positivt (Se eget avsnitt om ’Nærvær’ i kapittel 2).


Program 2: ”Ta utfordringen”

Spor 1: ”Ta utfordringen I” Taleinstruksjon og musikk 18 minutter
Spor 2: ”Ta utfordringen II” Musikk 16 minutter

Bruksområde: Samme som for program 1, og når du i tillegg ønsker å bruke kvalitetspausen til å forberede deg mentalt på spesielle utfordringer.

Gevinst: Fysisk og mentalt overskudd, bedret konsentrasjonsevne, høyere motivasjon og større klarhet i hva som er viktig og ikke viktig i forhold til både jobbmessige og private oppgaver og utfordringer. Denne treningen vil hjelpe deg å visualisere (se for deg) at du lykkes med å takle spesielle situasjoner, og gjøre deg mentalt forberedt på å nå de målene du setter deg.

Råd om bruken av Programmene

• Sett deg godt tilrette i stolen.
• Ta på deg hodetelefonene og start mp3-spilleren.
• Følg instruksjonen. Etter ca 2 minutter blir du bedt om å starte massasjeprogrammet du selv velger.
• Fortsett å følge instruksjonen og lytt til musikken helt frem til stolen stopper og du blir bedt om å åpne øynene og strekke deg.

Instruksjonen hjelper deg å fokusere oppmerksomheten på kroppen og det arbeidet stolen gjør. Din største utfordring er å gjøre minst mulig – du trener på å tillate stolen å gjøre jobben mens du bare sitter og følger oppmerksomt med på det som skjer.

Under hele avspenningstreningen er det viktig at du inntar en holdning jeg kaller passivt inkluderende, fokusert oppmerksomhet, heretter kalt pif-oppmerksomhet. Med oppmerksomhet mener jeg at du er bevisst og oppmerksom på alt det som skjer med deg mens du sitter i stolen, det være seg kroppsfornemmelser, sanseinntrykk, reaksjoner, tanker, etc.. Passivt inkluderende betyr at du forholder deg så nøytral som mulig til det du observerer, uten å prøve og forandre på noe eller analysere hvorfor ting skjer. Passivt inkluderende oppmerksomhet kan formuleres slik: “Det som skjer, det skjer. Jeg registrerer det som skjer, og er en passiv tilskuer til det som skjer.” Denne aksepterende holdningen inkluderer like mye kroppslig velbehag som ubehag, og den inkluderer tankevirksomheten. Du vil flere ganger i løpet av treningen oppdage at du tenker på andre ting. Det er helt i orden! Målet er ikke å bekjempe tankene, men å oppdage dem oftere. Og hva gjør du når du oppdager den automatiske tankevirksomheten? Jo, du vender oppmerksomheten tilbake til der du er – i stolen - og fortsetter å følge instruksjonen og lytte til musikken.
Hensikten med denne bevisste fokuseringen er først og fremst og få kontroll over den overtenkende hjernen. (Se avsnittet om ’Overtenkning’ i kapittel 2).
Med den pif-oppmerksomme holdningen registrerer du “tanketrafikken”, for så rolig og uanfektet å vende tilbake til fokus igjen.

Her er flere råd som vil hjelpe deg å få mest mulig utbytte av kvalitetspausene med avspenningstrening:

* Søvnig
Tretthet og søvnighet er en naturlig følge av avspenningsreaksjonen. Da innstiller hjernen seg i alfa/theta-modus (se avsnittet Hjernen er en rytmeboks i kapittel 2 for mer om dette), og balanseringen og oppladingen av kroppens funksjoner finner sted. Nyt tretthetsfølelsen! Skulle du duppe av i noen øyeblikk gjør ikke det noe heller. Når treningen er ferdig vil du etter kort tid føle deg mer uthvilt og opplagt!
* Ubehag
Selv om du ikke har noen plager med muskulaturen til daglig, er det ikke uvanlig å oppleve ubehag de første gangene du benytter stolen. Dette skjer jo også når du blir knadd hos fysioterapeuten.
Bare benytt den pif-oppmerksomme holdningen, dvs at du bare observerer ubhaget og lar det være slik det er, samtidig som du puster rolig hele tiden. Jo mer du greier å slappe av og la være å spenne i mot, desto mer vil stolen kunne utøve sin velgjørene virkning på deg.
* Anspent og rastløs
Når du er sliten og kjenner behov for å slappe av vil du ha vært i aktivitet en stund og opparbeidet både mental og fysisk spenning. Er spenningen høy tar det tid før muskulatur, hjerne og nervesystem reagerer på treningen. Kroppen og hjernen trenger tid for å lære å slappe av. For å oppnå den ønskede avspenningseffekten er det viktig at du ikke anstrenger deg for å få det til. Det gjelder å huske pif-oppmerksomhet: Du gjør ingen forsøk på å endre spenningen eller rastløsheten - du kjenner den og lar den være der mens du gjennomfører instruksjonene og lar stolen gjøre jobben. Gi deg selv tid!
* Lyder
Fordelen med å benytte hodetelefoner er at du stenger andre hørselsinntrykk ute. Skulle du likevel høre andre lyder underveis (f.eks. fra stolen), kan du bare innlemme dem i treningen. Anse lydene som noe som faktisk hjelper deg til å være mer til stede, og som derfor støtter treningen. Avspenning krever ikke streng konsentrasjon som ekskluderer alt annet, men en pif-holdning til alt som skjer i deg og rundt deg.
* Overtenkning dominerer
Husk at du ikke skal kjempe med tankene, men oppdage dem - om og om igjen. Hvis du overhodet ikke greier å konsentrere deg om instruksjonen fordi du har så mye å tenke på, kan det hjelpe å skrive ned alt du har å gjøre før du setter deg i stolen.

*Spesielt for program 2
Mental trening utnytter kunnskapen om at du i avspent tilstand vil være mer mottagelig for påvirkning fra fantasien. Positive tanker om deg selv og resultater du ønsker å oppnå vil i den avspente tilstanden nå lettere igjennom til underbevisstheten, og gjøre deg mer motivert til å oppnå ønsket resultat. Det er kombinasjonen av avspenningsteknikk og en systematisk gjentagelse av positive, målrettede tanker og tankebilder som kalles mental trening, og det er dette program 2 handler om. Ved hjelp av instruksjonen innspilt på dette lydprogrammet lærer du å fokusere din mentale kraft slik at du mangedobler sjansene for å mestre fremtidige utfordringer.

Du er nå klar for å bruke programmene i kombinasjon med stolens massasjeprogrammer. Dersom du er interessert, kan du lese mer om avspenning og mental trening i de neste to kapitlene.

Kapittel 2
Vitenskap og kvalitetspauser
Litt mer om bakgrunnen for program 1

Vi kan tenke oss at hjernen er skapt for å arbeide på samme måte som en muskel. Den tåler press - faktisk er det slik at den arbeider best under press, men den trenger å ta seg inn igjen med jevne mellomrom for å kunne yte sitt beste. Akkurat som en muskel trenger hvile for å gjenvinne sin styrke, trenger hjernen avspenning for å gjenvinne sin yteevne. Det er vekslingen eller rytmen mellom spenning og avspenning som er avgjørende for hjernens fungering. Styrken og varigheten av den belastning hjernen tåler er avhengig av mange variabler, f.eks. vår generelle fysiske og psykiske form, belastningens egenart, interesse og motivasjon, etc. Men uansett - etter en viss tid må hjernen få muligheten til å koble av dersom den skal kunne fortsette å fungere på topp.
For å etterleve denne ”livsrytmen” er det smart å legge opp dagene våre slik at intervallet mellom aktivitet og hvile ikke er for stort.

Dager som går i ett skaper rytmeforstyrrelse
Selv om kunnskapen om vår rytmenatur handler om selvfølgeligheter, er det ingen selvfølge å kunne etterleve den. Det er alt for lett å bli fanget av travelhet og haste av sted fra det ene til det andre i en uavbrutt rekke av arbeidsoppgaver, gjøremål og forpliktelser. Mye av dette kan være positivt og gjenspeile et aktivt og spennende liv. Men for mange dager i ett gir kroppen og hjernen alt for liten tid til å ta seg igjen. Pausene er enten for korte eller hektiske eller de uteblir fullstendig. Når kvelden kommer er du full av stress og spenninger, og når du endelig får lagt deg blir du liggende våken og tenke på alt du ikke ble ferdige med. Når du omsider faller i søvn er søvnen urolig, du våkner i løpet av natten eller alt for tidlig neste morgen. På samme måte som en idrettsmann presterer dårlig når han ikke finner rytmen, blir hele din livskvalitet svekket når du kommer ut av Livsrytmen.

Hvorfor søvn ikke er nok
Fra naturens side er søvnen menneskets viktigste avspenningstrening. Ved hjelp av søvnen spenner vi av og henter nye krefter og nytt overskudd - vi får avstand til ting, og underbevisstheten bearbeider konflikter og andre psykiske spenninger på et dypere plan. Tilstrekkelig med søvn av god kvalitet er avgjørende for at vi skal fungere tilfredsstillende på dagtid. Sover vi dårlig reduseres vår yteevne og prestasjoner raskt. Vi blir lettere stresset og frustrert, og vi greier ikke å konsentrere oss om noe.
Livet ville sikkert vært enklere dersom nattesøvnen var tilstrekkelig for å tilfredsstille vårt totale hvilebehov. Den er desverre ikke det, noe vitenskapen nå kan bevise: Hele den menneskelig organisme er skapt slik at den i tillegg til normal søvn trenger regelmessige hvilepauser i løpet av dagen for å fungere optimalt. La oss se nærmere på disse vitenskapelige bevisene.

Hjernen er en rytmeboks
Hjerneforskerne har inndelt hjernens aktivitet i fire ulike bølgelengder og frekvensområder: Beta-bølgene med en frekvens på 13 -25 hz (hz = svingninger pr sekund) er karakteristisk for normal våken tankevirksomhet, alfa-bølgene (8-12 hz) gjenspeiler en avslappet oppmerksomhet, theta-bølgene (4-7 hz) tilsvarer lett søvn og delta-bølgene (0,5-3 hz) dyp søvn. Det som skjer når vi legger oss for å sove er at de våkne beta-bølgene endrer seg gradvis til avspente alfa-bølger, som igjen reduseres til lett-sovende theta-bølger, som ender opp i dypt-sovende delta-bølger.

To søvnforskere ved Chicago-universitetet, Eugene Aserinsky og Nathaniel Kleitman, påviste allerede tidlig på ‘50-tallet at hjerneaktiviteten svinger mellom lett og dyp søvn med en forbausende regelmessighet i løpet av natten. Når forsøkspersonene falt i søvn gikk de først inn i en dyp deltasøvn. Etter en periode på ca. 90 - 120 minutter kunne forskerne observere en kraftig aktivitets-økning med Thetabølger i ca. 20 minutter. De ytre observerbare tegnene på denne aktivitets-økningen var vibrerende øyelokk og hurtige øyebevegelser. Disse observasjonene gav opphavet til begrepet Rapid Eye Movement Sleep, den såkalte REM-søvnen, eller drømmesøvn. Dersom forsøkspersonen ble vekket i denne perioden var de midt i drømmeland. I løpet av syv til åtte timers søvn vil vi ha tre til fire dypsøvnperioder på ca. to timer, og like mange lettsøvn drømmeperioder på ca. 20 minutter. Helt frem til for bare noen få år siden trodde man at denne regelmessige rytmen ble brutt når personen våknet.

Nå vet vi bedre. Den amerikanske psykobiologen og vitenskapsmannen Ernest Rossi har samordnet forskningen på dette området og har funnet bevis for at de regelmessige svingningene i hjerneaktivitet fortsetter på dagtid. Sammen med andre forskere har han påvist at hjernen følger det han kaller “den ultradiske prestasjonsrytmen”. Begrepet ultradisk er latin, sammensatt av ultra som betyr mange og dies som betyr dag, altså en rytme som gjentar seg flere ganger i løpet av dagen, og som måles i timer, minutter og sekunder. Vi har mange ultradiske rytmer, f.eks. hjerterytmen, med en puls som slår ca. 86.000 ganger pr døgn, og pusterytmen som gjentar seg ca. 22.000 ganger pr døgn. Andre eksempler på ultradiske rytmer er blunking, svelging og sultfornemmelsen.
Hjernens ultradiske rytme er sammensatt av to-timers perioder med høy konsentrasjon og våkenhet etterfulgt av en 15 til 20 minutters tretthetsperiode. Selv om det kan være personlige variasjoner med hensyn til når de ulike periodene intreffer, og vi kan forlenge våkenhetsperiodene når situasjonen krever det, er det en slående regelmessighet i hjernens aktivitets- og hvilebehov.

I praksis betyr dette at dersom hjernen skal fungere på topp trenger den en hvilepause ca. hver annen time. Rossi mener at vi fra naturens side er skapt for å fungere på denne måten. For å holde oss friske og være velfungerende er det nødvendig å følge den ultradiske rytmen (Livsrytmen) så mye som mulig. De store selvregulerende fysiologiske systemene, bl.a. det autonome nervesystemet (ansvarlig for aktivitet og hvile), kjertelsystemet (ansvarlig for hormonbalansen) og immunsystemet (ansvarlig for sykdomsforsvaret), er alle underlagt denne grunnleggende rytmen med ca. to timers aktivitet og 20 minutters hvilebehov. Aktiviteten i de stor organsystemene, bl.a. mave-tarmsystemet følger også den samme aktivitet/hvile rytmen. I hvileperiodene foregår det en gjenvinning og fornyelse i kroppen helt ned på cellenivå. Livsviktige fysiologiske prosesser blir forstyrret og kan altså komme i alvorlig ubalanse dersom vi ikke tar tilstrekkelig hensyn til vår rytmenatur.
Vi utsettes for helsefarlig stress, og i tillegg påvirkes hjernens prestasjonsevne på mange ulike områder, spesielt går det ut over hukommelse og konsentrasjon.

Pauser - en undervurdert ressurs
Resultatene av denne forskningen har stor relevans til din hverdag. Ved å bli mer bevisst hjernens signaler om aktivitet og hvile, kan du heve prestasjonsnivået ditt, og i tillegg styrke din generelle helse og livskvalitet. Når du betrakter livet i lys av denne innsikten er det lett å forstå hvor viktig det er å ta regelmessige pauser, og også hvor vanskelig nettopp dét kan være. I en verden hvor alt skal gå fortere og fortere er det ikke lett å stoppe opp.
Det synes som om vi har mistet vår sunne fornuft i all vår travelhet. Vi har glemt den viktigste forutsetningen for gode resultater: fornyelse av overskudd. Og hvordan skaffer vi oss dette overskuddet på en effektiv måte? Helt riktig - ved hjelp av kvalitetspauser!


Hva er stress?
Det motsatte av avspenning er spenning, og spenningsnivået i kroppen er direkte forbundet med hvor stresset vi føler oss. La oss derfor se litt på hva moderne stressteori kan fortelle oss om betydningen av å praktisere regelmessig avspenning (kvalitetspauser).
Vi vet at det er en direkte sammenheng mellom et menneskes stress- og spenningsnivå og utviklingen av en mengde plager og sykdommer. Men stress er ikke ubetinget negativt. Tvert imot, opp til et visst nivå er stress og den spenning og energi som stress skaper i høyeste grad positivt. Stress hjelper oss til å prestere vårt beste i mange situasjoner, og er avgjørende for å mestre krav om forandring og omstilling. For eksempel er den nervøsiteten og spenningen de fleste kan føle i forbindelse med eksamen er en naturlig stressreaksjon som skjerper hjernen og gjør oss konstentrert og fokusert.

Stressforskerne definerer stress som menneskets instinktive reaksjon på belastning. Når vi blir utsatt for press øker kravet til tilpasning. Da vil hjernen, basert på vår oppfatning av situasjonen, iverksette en fysiologisk kjedereaksjon. Denne kjede av reaksjoner blir hovedsakelig styrt av hormonene adrenalin, noradrenalin og cortisol, som bl.a. påvirker kroppens energi- og spenningsnivå. Blodtrykket og blodsukkernivået stiger, pulsen og spenningsnivået i muskulaturen øker og hjernen blir mer årvåken, bare for å nevne noen få av de mange målbare endringene som skjer i kroppen. Tilsammen gjør denne mobiliseringen av spenning og energi oss i stand til å kjempe eller flykte for å overleve! Derfor kalles stressreaksjonen også for kamp/flukt-reaksjonen. I møtet med livstruende naturkrefter og ville dyr har stress-reaksjonen helt fra tidenes morgen spilt en avgjørende rolle for menneskehetens tilpasningsevne, overlevelse og utvikling. Stress i seg selv er altså ubetinget positivt. Selv om vi i vår moderne tid har langt færre direkte livstruende situasjoner å forholde oss til, er stressreaksjonen fortsatt nødvendig for mestring av hverdagen. Stress er en positiv kraft som gjør oss i stand til å yte mer og være utholdende i mange situasjoner.

Når stress reduserer yteevnen og blir helsefarlig
Hva er så problemet med stress - hvorfor opplever så mange mennesker at stress langt på vei er i ferd med å ødelegge liv og helse? Svaret på dette spørsmålet finner vi når vi sammenligner stressreaksjonens opprinnelige hensikt med livssituasjonen for det moderne mennesket. Steinaldermannen (og kvinnen) var utsatt for direkte fysiske trusler og ble tvunget til fysisk kamp eller flukt. Da forbrant han drivstoffet dvs. den økede sukker og fettmengden i blodet, og han utløste muskelspenningene i de store musklene i bena og armene. Alt dette resulterte i at den livsviktige stressreaksjonen ble avløst av en like naturlig avspenningsreaksjon i det øyeblikk faren var over. Den fysiske og psykiske balansen ble gjenopprettet og Livsrytmen sikret.

I vår tid, derimot, er det svært sjelden vi står ansikt til ansikt med en frådende sabeltanntiger. I stedet står vi under en konstant trussel av psykologiske tigre, som f.eks. alt det ugjorte, dårlig samvittighet, hastverksfølelse, tidsnød, oppgaver og plikter hjemme, osv. Dette konstante mentale eller psykologiske presset gjør at stressreaksjonen er aktivert nesten 24 timer i døgnet. Dét er vi ikke konstruert til å tåle over lenger tid. Situasjonen forverres ytterligere av at vi til tross for den enorme spenningsoppbyggingen bruker kroppen alt for lite.

Mens stresshormonene skriker ut etter aktivt muskelarbeid, sitter vi i stedet spikret foran PC’en eller fanget i en bilkø. Overskuddet av fettet lagres på innsiden av blodårene og muskelspenningene hogger tak i nakken og skuldrene - og blir der.
For mye stress over for lang tid bryter altså med den grunnleggende naturloven om balanse og likevekt, og utgjør derfor en av de alvorligste trussler mot liv og helse - og reduserer drastisk våre muligheter til å prestere under press!

Stressmestring handler om å lære å stresse med måte slik at vi kan utnytte den positive kraften og spenningen i stress til å yte vårt beste når det gjelder, for så å finne avlastning og hvile. Med regelmessig kvalitetspauser kan du forebygge en negativ stressutvikling og holde motivasjon og prestasjon på topp hver dag – og resten av livet!

Avspenningsteknikk øker effekten av kvalitetspausene
Men tenk på alle de gangene du har hatt anledning til å slappe av og ikke fått det til. Og hvorfor har du ikke greid å slappe skikkelig av? Fordi selv om du var helt i ro var du fortsatt travelt opptatt med en aktivitet som gjorde det umulig for deg å slappe av: Tankevirksomhet! Så lenge den tenkende delen av hjernen fortsatt er aktiv vil spenningen i hjernen og kroppen vedvare. Den samme erfaringen hadde du sist du ikke fikk sove: Rommet var mørkt og behagelig kjølig og du lå varm og trett under dynen med lukkede øyne. Med andre ord, forholdene var lagt perfekt til rette for å sove, men likevel ble du liggende våken. Grunnen til det var alle tankene som svirret rundt i hodet ditt. Det spiller ingen rolle om tankene er positive eller negative - så lenge hjernen domineres av de aktive beta-bølgene er det ikke mulig å slappe helt av eller falle i søvn. Forutsetningen for at spennings-nivået i hjernen skal synke er at tankevirkesomheten reduseres.

Overtenkning - den nye folkesykdommen
Å slutte og tenke når vi ikke trenger eller ønsker det, burde være en grei sak. Men det er det på langt nær ikke. Hovedårsaken er at den stakkars hjernen vår lider av en alvorlig sykdom: overtenkning. Overtenkning er en tilstand der du ikke lenger har styring over tankevirksomheten, den har tatt styringen over deg. I praksis betyr det at du ikke er i stand til å kontrollere den tenkende delen av hjernen. Du tenker hele tiden og greier ikke å koble ut når du trenger det.

Den viktigste grunnen til at overtenkningen har fått et nærmest epidemisk omfang i vår tid, er at den tenkende delen av hjernen hver dag mottar en gigantisk informasjonsmengde som den skal sortere og behandle. Kravene til hukommelse, konsentrasjon, analyse, sortering og planlegging er store, og dette gjør naturlig nok at du hele tiden har mye - alt for mye å tenke på. Hjernen er satt under et konstant press av disse psykologiske tigrene, den blir sliten, og i en sliten hjerne begynner tankevirksomheten å løpe løpsk.

Det er dette som gjør deg anspent og stresset, gir deg konsentrasjonsvansker og søvnproblemer og gjør at du ikke uten videre får full effekt av å sitte i massasjestolen.
Tankene som i seg selv er en fantastisk ressurs, kan altså utvikle seg til en pest og en plage hvis du ikke er i stand til å koble dem ut med jevne mellomrom. Ved hjelp av avspenningstreningen vil du raskt og effektivt kurere overtenkningen og få maksimalt utbytte av BWell’s kvalitetspause.

Fra fravær til nærvær
I tillegg til anspenthet og stress er overtenkningen også opphavet til det vi kaller mentalt fravær. Å være mentalt fraværende betyr at den tenkende delen av hjernen er aktiv, med den følge at den sansende delen - den som ser, hører og kjenner, er helt eller delvis koblet fra. Har du forsøkt å få kontakt med en person som tenker intenst på noe? Og du har sikkert opplevd utallige situasjoner hvor noen har snakket til deg og du har ikke hørt hva de sa. Det er i og for seg ikke noe uvanlig eller galt i at vi noen ganger ikke oppfatter det andre sier til oss - det er saktens smart å bruke tankene aktivt med jevne mellomrom. Men dersom du tenker når du burde sanse, dvs. er fraværende når du burde være nærværende, vil du skape negative reaksjoner hos de du omgås. Dersom andre oppfatter deg som en fjern og distré person, vil de kunne tolke din fraværenhet som tegn på at du ikke er interessert i dem. Dette kan få store konsekvenser for din evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner, enten du opptrer i rollen som foreldre, leder, ektefelle eller venn.
Alle mennesker trenger å føle seg verdsatt og betydningsfull. På et dypere psykologisk plan dreier det seg om behovet for å føle seg elsket. Når noen viser oss oppmerksomhet gjennom sitt nærvær, dvs. med en lyttende og anerkjennende kommunikasjon, blir vi trygge på personen. Over tid utvikles tillit, vennskap og kjærlighet, og grunnlaget for godt samarbeid eller samliv blir lagt.

En sliten, overtenkende og fraværende hjerne er muligens den faktoren som raskest ødelegger kommunikasjonen mellom oss. Når du er sliten er det nesten umulig å være tilstedeværende, fordi dét krever overskudd! Men hva skal du gjøre, da? Svaret vet du nå: du skal ta deg en kvalitetspause. Da vil du gjenvinne det overskuddet som er nødvendig for nærvær, og således skape forutsetninger for et godt liv sammen med andre. Se kapittel 4 for mange eksempler på de positive effektene av kvalitetspauser satt i system.

Avspenningstreningens grunnmur: Autogen trening
BWell’s kvalitetspauseprogrammer er utviklet med bakgrunn i Autogen trening. Autogen trening regnes av mange som opphavet til nyere tids avspenning og mental trening.
Forskningen som ledet frem til utarbeidelsen av teknikken startet på 19-hundretallet med den tyske hjernefysiologen Oskar Vogt. Han observerte at personer som ble hensatt i hypnotisk transe opplevde å føle seg varme, tunge og avslappet. Den tyske psykiateren Johannes H. Schultz fra Berlin bygget videre på Vogts observasjoner. Han fant at pasienter var i stand til å frembringe den samme avslappede tilstanden uten å bli hypnotisert, bare ved å konsentrere seg om varme- og tyngdefølelsene. I 1920-årene eksperimenterte Schultz med ulike metoder og teknikker, og resultatet utgav han i 1932 i sin bok “Autogen trening”.

Autogen-begrepet er sammensatt av de greske ordene auto som betyr selv, og gen som betyr å skape. Hovedmålet for Autogen trening er å gjenvinne fysisk og mental balanse og fornye kroppens og hjernens overskudd og energi.
Det er dokumentert store helse- og sunnhetsfremmende virkninger, bl.a en styrking av immunforsvaret, reduksjon av blodtrykket, fordypning av åndedrettet og bedret fordøyelse (samsvarer med Ernest Rossi’s konklusjoner).

Det Schultz kunne observere hos seg selv og sine pasienter på ‘20 og ‘30-tallet, kan vi altså nå bevise vitenskapelig. Ved hjelp av kvalitetspauser med avspenningstrening er du i stand til å senke spenningsnivået i hjernen og kroppen.

Lykke til!

Kapittel 3
Vitenskap og mental trening
Litt mer om bakgrunnen for program 2

Albert Einstein skal ha sagt at når det gjelder menneskets liv og utviklingsmuligheter, er fantasien viktigere enn intellektuell kunnskap. Det han refererte til er de enorme mulighetene som en bevisst og målrettet bruk av tankene og fantasien gir oss. At tanken er en kraft som kan påvirke vår indre og ytre tilstand, er ingen ny oppdagelse, men en gammel visdom vi finner i alle kulturer. “Tro kan flytte fjell” er et gammelt og tidløst ordtak som viser forankringen av denne visdommen i norsk kultur.

Høyre og venstre hjerne
Et av de viktigste gjennombruddene i vår forståelse av av tankens kraft og hvordan hjernen arbeider, kom da noen hjernekirurger på ‘60-tallet eksperimenterte med ulike inngrep på epilepsipasienter. Fra tidligere forskning visste vi at hjernebarken er delt i to. Høyre halvdel styrer motorikken i venstre side av kroppen og venstre halvdel den høyre siden. Vi visste også at de to hjernehalvdelen har en forbindelse med hverandre via en struktur som kalles corpus callosum.

Det var da kirurgene skar over corpus callosum og observerte virkningen på pasientene, at vi fikk ny viten om hvor egenartet de to hjernehalvdelen er, og om hvilke funksjoner som er fordelt på de to halvdelene. Det ble klart at vi ikke bare har med to ulike hjernehalvdeler å gjøre, men med to vidt forskjellige “hjerner”, med vidt forskjellige funksjoner.

I venstrehjernen fant forskerne sentrene for bl.a. logikk, språk, fornuft og analytisk tenkning, mens i høyrehjernen ligger sentrene for bl.a. fantasi, følelser, intuisjon, kreativitet og helthetstenkning. I tillegg oppdaget forskerne at corpus callosum fungerte forskjellig, avhengig av hvilken mental tilstand forsøkspersonen befant seg i. I våken tilstand med normal tankevirksomhet var corpus callosum delvis lukket, og hovedsakelig venstrehjernens funksjon ble registrert. Men når forsøkspersonen ble ledet inn i en avspent tilstand, kunne forskerne observere at høyrehjernens aktivitet økte, og at kommunikasjonen mellom hjernene ble bedre. I en avspent tilstand var det altså mye enklere for forsøkspersonen å bruke sin fantasi og forestillingsevne.

Læresetningene
Det du tenker mest på blir det resultatet du får!
Du blir det du tenker!
Disse læresetningene gir uttrykk for tankens kraft til å påvirke våre liv, og beskriver selve kjernen i mental trening. De bygger på forståelsen av hvordan hjernen, på samme måte som en datamaskin, lar seg programmere, og hvordan denne programmeringen er med på å bestemme våre prestasjoner og resultater. For å forstå denne mekanismen, hjelper det å tenke på hjernen som et isfjell. Den øverst synlige delen av isfjellet er den bevisste delen av sinnet, dvs. det vi kan huske og forstå i en normal, våken tilstand. Hjerneforskerne strides om hvor stor del av sinnet dette representerer, alt fra to til ti prosent. Resten av isfjellet, dvs. 90 - 98 prosent av sinnet, er ubevisst. Der er alle våre opplevelser, dvs. all læring fra vi er født og frem til i dag, lagret.

Det er denne ubevisste delen av sinnet som har mest å si for hvordan vi tenker, reagerer og handler. Vi innbiller oss at vi har kontrollen, men det er et rent selvbedrag. Denne isfjell-modellen hjelper oss til å bli mer ydmyk i forhold til de store kreftene som er i sving, og til å forstå hvor avgjørende det er at det vi programmerer inn i underbevisstheten, dvs. det vi tenker mest på, er i samsvar med de målene vi ønsker å oppnå.

Grunnloven
Gjennom forskningen på hjernen og menneskesinnet har vi altså fått avdekket det vitenskapelige grunnlaget for tankens kraft . En av de viktigste oppdagelsene er at underbevisstheten ikke er i stand til å oppfatte forskjellen mellom virkelig og innbilt opplevelse. Som vi skal se får dette stor betydning for vår forståelse og bruk av mental trening. Allerede på 1900-tallet konkluderte en fransk forsker ved navn Emil Coué at når vilje og fantasi er i konflikt, vil fantasien alltid vinne. Det vil si at selv om du har bestemt deg for å mestre en oppgave eller utfordring, er ikke den beslutningen (viljen) nok til at du vil lykkes. Du må samtidig kunne ’se’ det for deg i fantasien – og kunne ’føle’ at det vil gå bra. Coué hevdet også at når vilje og fantasi er i harmoni og trekker i samme retning, oppstår en enorm kraft som gjør at det umulige blir mulig. Mental trening bygger på denne forståelsen av menneskesinnet, og at en bevisst bruk av fantasievnen øker sannsynligheten for et resultat. Disse konklusjonene kan samles til en ”grunnlov” om mental trening:
Når en person har bestemt seg for å nå et mål,
og når han kan innbille seg at han på en spesiell måte
og under bestemte betingelser allerede har nådd sitt mål,
vil den målsøkende hjernen handle ut i fra denne informasjonen
som om den er sann, og gjøre alle anstrengelser for å lede personen til målet.
I det øyeblikket du begynner å ta i bruk tankekraften på en bevisst og målrettet måte vil du være i stand til å sprenge grensene for det du tror er mulig for deg.

Positiv tenkning
Når du står overfor en utfordring og kjenner det litt usikker og nervøs, vil en instinktiv stressreaksjon bidra til at du skjerper deg og blir mer konsentrert om det du skal gjøre. Dersom nervøsiteten stiger over en viss terskel, derimot, vil den hemme prestasjonen din og i verste fall lamme deg helt. Hva er det som egentlig skjer da?
Jo, redselen for å mislykkes gjør at du tenker redde tanker, og redde tanker inneholder tankebilder om alt som kan gå galt og konsekvensene av det. Disse negative tankebildene forsterker bare frykten, og du produserer prestasjonsangst. I denne onde sirkelen produserer du en selvoppfyllende profeti - en spådom om fremtiden bygget på alle tankene om å mislykkes. I følge læresetningene om tankens kraft vil denne negative profetien øke sannsynligheten for at du gjør det dårlig.

Dette betyr at det er avgjørende for dine prestasjoner og resultat at du endrer alle negative profetier til positive. I tiden før en spesiell oppgave eller utfordring skal du derfor benytte program 2. Den mentale treningen hjelper deg å utvikle en stadig større tro på at du vil ha kontroll og lykkes med utfordringen. På denne måten får kvalitetspausen en tilleggsdimensjon som øker nytteverdien av å avsette tid til å sitte i stolen. Den positive tenkningen som du lærer her, vil også begynne å påvirke tankegangen din generelt, ved at det blir lettere for deg å se det positive i ting som skjer, i deg selv og i menneskene rundt deg.

Lykket til!

Kapittel 4

Powernap og virksomhetens resultat
Kunnskapen om hjernens rytmenatur utfordrer våre vante måter å arbeide på. Som nevnt tidligere føler mange seg presset inn i en tilnærmet pauseløs tilværelse, noe som i lengden går ut over arbeidskapasitet, prestasjon og helse. Selv om vi ideelt sett skulle hatt muligheten til en 20 minutters pause hver annen time, og at en debatt om arbeidstidsordninger kunne være på sin plass, er det ikke det jeg vil fokusere på her. Det Bwell sammen med Pepp Norge ønsker er å bidra til, er en bevisstgjøring om hvilke muligheter vi har for å etterleve Livsrytmen med de eksisterende rammene vi lever og jobber innenfor. Når denne kunnskapen gjøres tilgjengelig for folk flest, og politikere, bedriftsledere og andre beslutningstagere ser den åpenbare gevinsten i å legge forholdene til rette for et rytmebasert arbeidsliv, vil også rammebetingelsene sakte men sikkert endres. Det handler om å kombinere gammel visdom og sunn fornuft med moderne bedrifts- og samfunnsøkonomiske interesser. La oss se nærmer på hvordan bevisst bruk av ulike typer kvalitetspauser kan få betydning for en virksomhets resultat.

* Lederskap og arbeidsmiljø

Det er ingen som i dag tviler på at et godt økonomisk resultat er nært forbundet med de ansattes arbeidsmiljø og trivsel. Det er også en bred oppfatning blandt fagfolk at den viktigste miljøskapende faktoren er lederens væremåte, dvs. hvordan han eller hun oppleves av medarbeiderne i ulike situasjoner. Enkelte hevder at lederatferden utgjør hele 60-70 % av de miljøbestemmende faktorene. Det er altså avgjørende for bedriftens konkurranseevne og levedyktighet at ledere opptrer motiverende, inspirerende og trygghetsskapende. I praksis betyr dette tydelige krav og forventninger kombinert med positiv oppmerksomhet og anerkjennelse av medarbeidere.
Denne oppmerksomheten gir en leder når han eller hun er oppriktig interessert i menneskene rundt seg, og når han eller hun har det overskuddet som skal til for å være mentalt til stede. Dersom lederen mangler dette overskuddet kan resultatet for arbeidsmiljøet bli katastrofalt.
Slitne, “fjerne” ledere blir lett oppfattet som arrogante og avvisende når de ikke er i stand til å lytte skikkelig til de ansatte. Dette er med på å skape et arbeidsmiljø preget av utrygge, frustrerte og lite motiverte medarbeidere.
Regelmessige kvalitetspauser er et av de mest effektive tiltaket en leder kan sette inn for å gjenvinne nærværet og styrke lederskapet.

* Kommunikasjon og konflikthåndtering

Det er ikke bare lederne som har ansvaret for trivsel og miljø på en arbeidsplass. Alle bidrar med sin væremåte til det totale samarbeidsklimaet. Dersom mange av medarbeiderne går rundt og føler seg konstant sliten, vil kommunikasjonen preges av at ingen egentlig hører hva de andre sier. Resultatet er misforståelser og feiltolkninger og reaksjonsmønstre dominert av irritasjon og utålmodighet. De grunnleggende behovene for å bli ‘sett’ og ‘hørt’ av hverandre blir ikke ivaretatt når vi stadig møter hverandre med mentalt fravær. En av våre dypeste angster vekkes til live, den for avvisning. I en slik atmosfære blir mennesker utrygge og begynner å snakke om hverandre i stedet for til og med hverandre.
Dette frustrasjonsklimaet setter våre konfliktmestringsevner på store prøver. Det skal både innsikt, klokskap og trening til å mestre den følelsesmessige spenningen som oppstår i en organsisasjon der folk ikke makter presset. Overskudd er i hvert fall en forutsetning for håndtering av følelses-konflikter.
Konflikter er ikke under noen omstendigheter lette å mestre, men uten overskudd vil vi som regel gjøre vondt verre, enten vi er en del av konflikten selv, eller opptrer som megler mellom andre.
Regelmessige kvalitetspauser vil kunne hjelpe mange til å få et bedre utgangspunkt for å takle konflikter på en konstruktiv måte. Med nytt overskudd kan vi se tingene fra nye vinkler og reagere mer hensiktsmessig.

* Beslutningsdyktighet

En leder fortalte meg at han på et tidspunkt var så sliten at han var ute av stand til å ta selv de enkleste beslutninger. Han var offer for det som kalles beslutningsvegring, et av mange symptomer på begynnende utbrenthet. “Hadde jeg ikke lært meg kvalitetspauser vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Fordi jobben som skipsmegler forutsetter et klart hode og kjappe beslutninger, var jeg i ferd med å ‘forlise’ da jeg ikke lengre greide å konsentrere meg. Jeg brukte den 14-dagers sykemeldingen til å trene avspenning flere ganger daglig, og har fortsatt med det på jobben - med sjefens velsignelse og mine kollegers forundring. Når trettheten melder seg legger jeg meg nemlig ned på kontorgulvet og lytter til trenings-programmet. I løpet av den siste måneden har jeg greid å komme igjennom arbeidsdagen med en rimelig grad av kontroll, og jeg føler bedring i konsentra-sjonevnen fra dag til dag.”

* Positiv tenkning

En naturlig følge av en arbeidssituasjon som vi ikke mestrer, er å bli problemfokusert. Det virker som om en sliten og overarbeidet hjerne leter etter det som ikke fungerer, det vi misliker, det vi kan kritisere oss selv og hverandre for - ja, rett og slett alt som er negativt. Dette gir grobunn for middelmådige prestasjoner og dårlig miljø. I utgangspunktet er vi ikke negative mennesker - vi mangler bare noen ganger det overskuddet som skal til for å tenke og føle noe positivt. Hvis noen da forsøker å oppmuntre oss og f.eks. si: “Tenk positivt, så vil du få det mye bedre - det kunne jo ha vært verre!”, så har vedkommende sikkert rett i det, men tidspunktet er feil. Ingen kan fovente at du er i stand til å endre tenkesett før du har gitt hjernen det mentale overskuddet nødvendig for en slik endring. Etter 10-20 minutter i Alfa/Theta er det utrolig hvordan vi kan få et nytt syn på oss selv og våre omgivelser. Med avspenningen kommer som sagt overskuddet, lysten og motivasjonen, og det blir lettere å se det positive i tingene.

* Omstilling

Det er vel ingen andre situasjoner som sterkest utfordrer vår evne og vilje til å tenke positivt enn forandring og omstilling. Vi lever i en verden hvor den gamle sannheten om at “det eneste som er sikkert her i livet er at ting forandrer seg” er en daglig erfaring for de fleste. Og omstillings-tempoet bare øker; vi skifter samlivspartnere, jobb og bosted oftere enn på noe annet tidspunkt i historien. Vår reaksjon på forandring avhenger av svært mange faktorer, f.eks. hvor sterkt den berører oss, i hvilken grad vi selv er med å påvirke forandringen, vår fysiske og psykiske balanse, våre tidligere erfaringer, etc.. Men en ting er sikkert: forandring setter følelsene våre i sving.
Når våre grunnleggende behov for sikkerhet og trygghet blir truet, er det naturlig å reagere med forsvar. Og en av de vanligste forsvarsreaksjonene når vi føler oss utrygge, er en negativ, defensiv og pessimistisk holdning til det som skjer: “Dette går aldri bra!”, “Jeg nekter å være med på det som nå skjer!”, “Den gamle måten var mye bedre!”. Vi ser bare problemene og ingen av mulighetene.
For å kunne endre holdning og redusere motstand mot forandring trenger vi overskudd. En sliten hjerne mangler både vilje og evne til å takle omstilling konstruktivt. Derfor er kunnskap om stressmestring generelt og kvalitetspauser spesielt til stor help for å styrke omstillingsevnen og viljen.

* Kreativitet og læring

Arie De Geus, leder av Plandivisjonen i Royal Duch Shell, skal ha sagt: “Evnen til å lære raskere enn dine konkurrenter vil kanskje være den eneste varige konkurransefaktor”. Vår evne til læring og kreativ tenkning er avhengig av hjernens tilstand. Forsøker vi å ta i mot informasjon og gjøre mentalt arbeid når hjernen skriker ut etter hvile, gir resultatet seg selv: Vi er ikke i stand til å bearbeide stoffet og i hvert fall ikke tenke nytt. Nytenkning forutsetter at vi har kontakt med de kreative sentrene i hjernen. Fra forskningen vet vi at den tenkende delen av hjernen vår, den såkalte neo cortex eller hjernebarken, er fysisk delt i to - en venstre og en høyre del, og at kreativ nytenkning er et resultat av godt samarbeid mellom funksjonene i de to hjernehalvdelene.
Studier av bl.a. Autogen Trening har påvist en markant økning av kommunikasjon mellom de to hjernene hos forsøkspersonene under og etter en periode i alfa/theta tilstand. I tillegg har man observert at personer som trener regelmessig på avspenning, utvikler en mer fleksibel tankegang med større evne til nytenkning og løsningsorientering (jmfr. avsnitte ovenfor om omstilling). Det sies at Einstein fikk mesteparten av inspirasjonen til Relativitetsteorien mens han bedrev en av sine favorittaktiviteter: slumring i badekaret!
Men du behøver ikke være en Einstein for å skjønne at avspenning skjerper hjernefunksjonene og øker konkurransedyktigheten for en bedrift. Det er summen av hvert individs kreative ‘hjernekraft’ som til syvende og sist viser seg på ‘bunnlinjen’.

* Personlig effektivitet

Denne personlige ‘hjernekraften’ har alt å si for vår effektivitet. Å få tingene gjort forutsetter at vi har evnen til konsentrere oss og koordinere mange ulike oppgaver, krav og forventninger under høyt press. Med den store informasjonsmengden vi skal håndtere er dette en stor utfordring for hjernen. Skal den fungere på topp og bidra til høy effektivitet og gode resultater er det avgjørende at vi har muligheten for å ta hensyn til de naturlige tretthetsperiodene. Dette har mange arbeidsplasser begynt å ta på alvor.
I USA er avspenning i form av “powernapping” i mange år vært en fullt akseptert aktivitet i mange bedrifter, bl.a. hos Nike, Pizza Hut, AT&T og McDonalds. Men nå begynner tin å skje i Norge også!

* Motivasjon

Når vi blir trette er det ikke bare effektiviteten det går ut over - humøret synker også i takt med den økende tretthetsfølelsen. Du har sikkert merket hvor lett det er å bli utålmodig og irritabel når du føler deg sliten, og hvor lite lystbetont det du gjør blir. En naturlig følge av mentalt underskudd er nemlig demotivasjon. Dette viser seg bl.a. som lavere arbeidskapasitet, negativ problemfokusering og mentalt fravær. Selv om andre tiltak også kan være nødvendig, vil tilrettelegging for avspenning bidra sterkt til å øke motivasjonen og arbeidslysten hos mange.
En lærer hadde problemer med overskuddet i de siste timene. Han følte seg uinnspirert og fikk ikke formidlet stoffet på en engasjerende måte. Elevene kjedet seg og timene var ofte preget av knuffing og bråk. Etterhvert begynte han å grue seg til disse timene.
En venn gav ham en avspenningsteknikk som han begynte han å bruke i langfriminuttet. Og resultatene uteble ikke - som han selv sier: “Det var er som en ny verden å kunne møte de siste timene med motivasjon og overskudd, og elevene har reagert svært positivt på det.”

* Kvalitetssikring

Trettheten og det medfølgende mentale fraværet går også ut over kvaliteten på det vi gjør. Slurv og feil er ofte et resultat av dårlig konsentrasjon og sviktende hukommelse. Når hjernen er sliten blir den ukonsentrert. Med avspenning vil mange kunne opprettholde en høy kvalitet på jobbutførelsen, også mot slutten av arbeidsdagen. En tekstilbedrift noterte merkbar nedgang i feilsydde plagg etter at de innførte en obligatorisk 10 minutters “bøy og tøy”-pause hver halvannen time. Og omsetningen økte med 10%.

* Databruk

Kvalitetspauser er spesielt viktig for personer som benytter datamaskin i sitt daglige virke –og det er snart alle og enhver. Dette revolusjonerende hjelpemiddelet har uten tvil ført til mange fremskritt for menneskeheten, men det har også gitt oss en ny folkesykdom: musesyken!. Sykefravær grunnet denne plagen er for noen virksomheter i ferd med å nå katastrofale høyder. Musesyken skyldes overbelastning i spesielle muskler i hendene, armene og skuldrene. Årsakene til denne overbelastningen kan være mange, blandt annet feil sittestilling, feil bruk av musen, etc. Men hovedårsaken er at vi sitter for lenge av gangen før vi tar pause. Har du merket hvor lett det er å glemme tiden når du klaprer i vei på tastaturet – og så lett å presse seg litt ekstra bare for å bli ferdig med akkurat det dokumentet eller den e-posten?

I tillegg til musesyken er teknostress - en helt ny kategori av stress-symptomer som følge av ensidig og langvarig bruk av data, et økende helseproblem. Vanlige stress-plager som konsentrasjonsvansker, hodepine, muskelspenninger og søvnvansker blir forverret av uvettig databruk, og plager som hudirritasjon, allergier, synsforstyrrelser og svimmelhet er blitt koblet til teknostress.
Det som antagelig gjør innføring av kvalitetpauser for databrukere aller mest nødvendig, er den påkjenning hjernen blir utsatt for ved at øynene over lengre tid stirrer inn i en lyskilde. Dét er øynene ikke laget for – de er skapt for å se på objekter som blir opplyst av lyskilder. Husker du hva som skjedde sist du stirret inn i en lypære eller så direkte på solen?

Den intense stimuleringen av synsnerven som følge av langvarig konsentrasjon på dataskjermen, legger raskt grunnlaget for en kronisk indre spenning. For å bryte denne spenningen er hyppige pauser påkrevd. Korte kvalitetspauser av noen minutters varighet vil her kunne gjøre underverker.
En sekretær fortalte meg at hun har lært seg å bruke avspenning når hun begynner å skrive mye feil på PC’n. Hun skyver stolen bort fra bordet, setter begge bena på gulvet og lener seg fremover med albuene på knærne. Der sitter hun med hodet hengende mens hun konsentrerer seg om å puste dypt ned i maven og si til seg selv “rolig” hver gang hun puster ut. Noen få minutter er nok for å gjennvinne overskudd og konsentrasjon.

* Sikkerhet

En annen alvorlig negativ konsekvens av en sliten og mentalt fraværende hjerne, er svekket sikkerhet. Vi greier ikke å være til stede og konsentrert om det vi holder på med fordi vi tankemessig befinner oss helt andre steder. Dette kan få store konsekvenser for arbeidsplasser der sikkerheten står i høysetet.
Bl.a. viser undersøkelser på norsk sokkel at i nesten 50% av alle ulykker eller nesten-ulykker på oljeplatt-formene har svekket konsentrasjonsevne hos enkeltpersoner vært en medvirkende faktor. HMS-tjenestene på Sleipner og Gullfaks C har begynt å se nærmere på avspenningen og dens skade- og ulykkesforebyggende effekt.
Blant langtransportsjåfører er problemet med mentalt fravær og søvninghet bak rattet svært alvorlig, så alvorlig at myndighetene nå har pålagt sjåførene å ta en pause hver annen time. I USA gjennomfører den føderale trafikkulykke-kommisjonen (TAC) regelmessige kampanjer for å motivere bilkjørere til å bruke avspenningsteknikker for å styrke kjøreferdighetene og øke trafikksikkerheten.

* Service og relasjonsbygging

Å ha en våken, opplagt og tilstedeværende hjerne er ikke minst viktig for ansatte i servicebedrifter. Relasjonsbygging, kundelojalitet og tillit er viktige konkurransefortrinn i de tjenesteytende bransjene. Undersøkelser viser at kunder skifter leverandør hovedsakelig fordi de får for dårlig service.
Når de blir spurt om detaljene, er svaret at bedriften har vært for lite oppmerksomme på deres behov, og at de til tider har følt seg avvist. Det er en stor risikofaktor for en servicebedrift å ha personale som oppfattes som fraværende. At f.eks. frontpersonalet i en bank eller på et postkontor blir trette og slitne utover dagen sier seg selv. Fordi deres jobb er så avgjørende for bedriftens resultat, er dette en gruppe som vil ha stor nytte av å lære og gjennvinne overskudd på kort tid gjennom hele arbeidsdagen. Når vi vet at det koster minst 6 ganger så mye å skaffe en ny kunde som å pleie de gamle, er tilrettelegging for kvalitetspauser utvilsomt en svært lønnsom innvestering.
En selger med mye reisevirksomhet hadde store problemer med å være konsentrert i kundemøtene mot slutten av dagen. Ved flere andledninger opplevde han å gjenta seg selv fordi han glemte det han hadde sagt i minuttene før. Hjernen hans var sliten. Nå har han begynt med noen minutters avspenning i bilen (på parkeringsplassen) før han går inn til kunden. “Selv om jeg ikke greier å roe meg like godt ned hver gang, er tendensen til hukommelsessvikt så godt som borte hver gang jeg har bevilget meg en slik avspenningspause”.

* Skiftarbeid

Turnus- og skiftarbeid kan skape alvorlige rytmeforstyrrelser og gjøre det vanskelig å opprettholde fysisk og psykisk balanse.
Er du utsatt for hyppig endring av døgnrytmen er avspenning nesten uunnværlig. Med avspenningsteknikker kan du trene deg opp til å sovne fortere når du kommer av senvakt eller nattevakt, og pepp-trener du før du skal på ettermiddags- eller kveldsvakt vil du ha mer overskudd tilgjengelig utover kvelden. Er jobben din monoton og ensformig er det nesten umulig for hjernen å holde seg konsentrert en hel nattevakt. Bruker du kaffe for å holde deg våken, kan du få problemer med å sovne når du kommer av vakt. Det er mye bedre å bruke en kort avspenningsteknikk. Historien forteller at det er nettopp dét Winston Churchill benyttet seg av for å holde det gående i dagevis under innvasjonen i Normandie med lite eller ingen søvn. Når trettheten ble for overveldende satte han seg i en stol med et nøkkelknippe i den ene hånden. I det han var i ferd med å sovne og muskulaturen i hånden slappet av, falt nøklene i gulvet og vekket han. De få minuttene i alfa/theta fornyet konsentrasjonen og han var klar for flere timers ny innsats.
En mann som jobber nattevakt i et kraftproduksjonsselskap hadde store problemer med å holde konsentrasjonen på den dataskjermen han var satt til å vokte. Mange ganger i løpet av vakta oppdaget han at han sovnet av - ofte visste han ikke hvor lenge. Da han hadde lært seg avspenning fikk han en helt annen kontroll over tretthetsperiodene. Når han merket trettheten, stilte han armbånds-uret til å pipe etter 2 minutter, og lot trettheten sige på.

På denne måten greide han å gjenvinne konsentra-sjonen og følte selv at han gjorde en mye bedre jobb. Han hadde også mye lettere for å få sove etter vakta fordi han følte seg mindre anspent.

En sykepleier på et stort sykehus på Østlandet brukte flere timer på å roe seg ned hjemme etter hektiske kveldsvakter på intensivavdelingen. Hun kunne ligge anspent i sengen i flere timer uten å få sove. Dette medførte at hun ofte fikk for lite søvn, særlig når hun skulle på dagvakt dagen etterpå. Ved hjelp av en avspenningsteknikk for innsovning lærte hun å slappe av og sovner nå i løpet av kort tid etter at hun har lagt seg.

* Sykefravær

Det er stor sannsynlighet for at avspenningsprosjekter vil bli et av fremtidens viktigste våpen i kampen mot det økende sykefraværet. Det skal bli spennende å følge med utviklingen av de virksomhetene som satser på kvalitetspausekonseptet.
Avspenning privat
Mye av det som er nevnt i forhold til arbeidssitusjonen gjelder selvsagt også på hjemmefronten. Samarbeid, kommunikasjon, konflikthåndtering, effektivitet og motivasjon er like viktig for privat-livet som for jobben. Her settes vi på prøve hver eneste dag.

* Foreldreskap

Det kan være mange grunner til at barn ikke får dekket sitt grunnleggende behov for nærhet og positiv oppmerksomhet fra foreldrene. Er de voksne konstant slitne vil de i hvert fall få problemer med tålmodighet, nærvær og tilstedeværelse - dét krever som kjent overskudd! Fraværet av mentalt nærvær gjør barna utrygge, og de voksnes irritabilitet og utålmodighet får dem til å føle seg lite elsket og verdsatt. Barna kvitterer med ulike typer problematferd hjemme og på skolen, eller de får fysiske symptomer som mavesmerter, hodepine eller søvnvansker. Nå skal det sies at mange foreldre er i stand til å gi barna sine mye nærhet og kjærlighet til tross for manglende overskudd. Dette har alltid imponert meg. Men de som i dag ikke mestrer foreldreansvaret godt nok ville kunne prestere langt bedre hadde de evnet å fornye sin energi i løpet av dagen. Avspenning gir derfor mange muligheten til å bli bedre foreldre.
En enslig mor fortalte meg at hun utnytter tiden mens barna ser på ‘BarneTV’ til avspenning. Hun legger seg ganske enkelt på sofaen bak barna og lar lyden fra TV’n gli i bakgrunnen mens hun ovserverer sin spontane pustebevegelse. Hun faller inn i en lett søvn, og når TV-programmet er slutt vekker barna henne. “Da føler jeg meg som et nytt menneske og er i stand til å takle legge-ritualet på en kjærlig og tålmodig måte - det greidde jeg ikke tidligere når dagene gikk i ett!”
En bedriftsleder med to små barn fikk mer og mer ‘kjeft’ av sin kone fordi han alltid virket så fjern når han var sammen med dem. Om ettermiddagene og i helgene ble det ofte krangling fordi hun ble lei av å mase for å få han til å delta i familielivet. “Det virker som om du lever i en helt annen verden enn oss”, sa hun ofte. Til slutt hadde hun begynt å stille spørsmålstegn ved hensikten med å bo sammen med han. “Hvorfor skal jeg og barna bo sammen med deg? Du er her jo ikke her like vel!” “Jeg ble mer og mer frustrert over situasjonen. Jeg er glad i familien min, men visste ikke hvordan jeg skulle koble ut jobben når jeg var sammen med dem - tankene var der 24 timer i døgnet”, fortalte han meg. “Selv når jeg elsket med kona kunne ting på jobben surre rundt i hodet på meg”. Gjennom en coachingprosess lærte han bl.a. avspenning som han gjennomførte på kontoret et kvarter før han dro hjem.
Dette, sammen med noen justeringer i livsstilen, gjorde at familien etter kort tid kunnemelde tilbake at de synes han hadde forandret seg til det bedre. Han opplevde at han endelig hadde funnet nøkkelen til å koble ut jobben mentalt. “Tidligere trodde jeg det var nok å være fysisk til stede. Nå er jeg klar over at det viktigste er å være mentalt og åndelig nærværende for at de jeg bryr meg om skal forstå at jeg virkelig bryr meg.”

* Familieliv

Det er ingen tvil om at atmosfæren i hjemmet for en stor del er avhengig av hvordan de voksne fungerer i sitt samliv. Men hvor mye overskudd har de igjen til hverandre når alt annet er gjort? For mange desverre alt for lite til å gi parforholdet energi til å vokse og utvikle seg. Særlig når barna kommer kan samværet mellom de voksne lide fordi fokus naturlig nok flyttes over på de små. Mange småbarnsforeldre kunne med fordel ha satt eget forhold mer på dagsorden gjennom aktiviteter som gav litt mer lading til eget batteri. Avspenning burde være høyt prioritert. Det er ikke så vanskelig dersom avspenningen er satt på dagsorden. Hvis f.eks. foreldrene avlaster hverandre med barna kan de skape rom for avspenning om ettermiddagen. I helgene kan det også være mulig å avsette tid til en felles avspenning. Samlivspartnere uten barn bør umiddelbart innføre avspenning som en daglig, felles aktivitet. Følelsen av nærhet og samhørighet styrkes når to mennesker som er glade i hverandre samtidig søker ro og harmoni.

* Seksuallivet

Mennesker med høyt stressnivå og lite overskudd kan få store problemer med seksuallivet. Lysten svekkes når kroniske spenninger setter seg i kropp og sinn. I tillegg får en anspent mann ofte problemer med potensen eller for tidlig sædavgang og kvinnen vanskeligheter med orgasme-refleksen. En stresset mann vil ofte ha hastverk og ha ønske om rask utløsning, noe som gjør at kvinnen føler seg utilfreds. I et stresset samliv har nærhet og nytelse trange kår.
Selv om Viagra kan være løsningen for noen ekteskap, er avspenning et mye sikrere middel for å bedre seksuallivet. Det gjelder å få spenningsnivået ned og overskuddet opp før selve seksualakten starter, og hva kan da være bedre enn en effektiv pepp-teknikk? Fem til ti minutters felles avspenning før man ‘går i gang’ kan gjøre underverker. Hvis man da i tillegg bestemmer seg for å la orgasmejaget hvile en periode og kun fokusere på berøring og kjærtegning, kan parforholdet få en ny giv.
Jeg er klar over at mitt forslag tilsidesetter den intense spontaniteten og romantikken til fordel for planlagte aktiviteter, men la oss se det i øynene: Etter noen år med samme partner er det ikke intensiteten som er utfordringen, men utvikling av intimitet. Intimiteten ligner mer de ulmende glørne i peisen etter at de intense flammene har brent ned - har du lagt merke til at de kan ligge å ulme i timesvis?
Avspenning og barn
Jeg blir ofte bedt om råd når det gjelder bruk av avspenning for barn. Før barna er fem år gamle er det vanligvis ingen grunn til å lære dem planlagt avspenning. Men etterhvert som de kommer i skolepliktig alder, øker presset på dem, og når den logiske tenkende hjernen begynner å utvikle seg i åtte – 10 årsalderen, kan noen barn ha ofte like stort behov for kvalitetspauser som voksne.
Det kan selvsagt være mange grunner til at barn og ungdom ikke greier å slappe av på egen hånd, og det er viktig at foreldre og lærere er lyttende til hva de unge har på hjertet.
Men uansett grunn - når barn lærer avspenningsteknikk i ung alder får de et uvurderlig redskap for resten av livet, fordi de lærer å lytte og ta hensyn til livsrytmen. På den måten kan de styrke helsen og bedre sine prestasjoner på mange områder.
En gutt på 12 år hadde problemer med å konsentrere seg om lekselesing om ettermiddagen. På foreldrene virket han rastløs, irritabel og utålmodig.
Etter at moren hadde lært ulike avspenningsteknikker på et kurs, lærte hun sønnen en kort versjon av autogen trening. Den begynte han å praktisere umiddelbart etter at han kom hjem fra skolen. Og resultatene uteble ikke: Etter kort tids trening forbløffet han både seg selv og foreldrene med en ny evne til å konsentrere seg om leksene. “Men det beste av alt”, sa moren, “ er at han er blitt så mye mer tålmodig og utholdene, også i forhold til andre ting i hverdagen. Vi trives bedre med hverandre alle sammen!”


Erik Møller har omarbeidet og tilrettelagt teksten til dette heftet fra sin bok: ”Pepp-effekten – teknikker som gir deg mer energi og livsglede”, Noras Ark 2000.

Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.



Innspillt i Pepp studios, Oslo
Taleinstruksjon: Musikk: Erik Møller
Grafisk design: Fortress AS reklamebyrå AS/GH-Print, Oslo
Mastring og produksjon: 2Multi AS, Oslo
© Pepp Norge as