Tillit er beredskap

Tenk på en kollega du stoler på. Hva er det egentlig den personen gjør?

Ofte er det ikke så mye. De gjør det de sier de skal gjøre. De sier ifra når de har tatt feil. De lytter når du er uenig, i stedet for å gå i forsvar. Det er små ting. Likevel er det slike ting som gjør at vi senker skuldrene. Vi slipper å bruke energi på å lure på hvor vi har dem, og kan heller bruke den på jobben vi skal gjøre.

‍

Når uroen setter seg i kroppen

Vi lever i en tid med mye uro. Mange nyheter, harde fronter og få enkle svar. Det setter seg i kroppen, enten vi merker det eller ikke.

Under stress og usikkerhet blir vi mer på vakt. Hjernen er laget for å oppdage farer, og når situasjonen er uklar, fyller den gjerne inn hullene med det verste. Det er en gammel og nyttig mekanisme, men på en arbeidsplass kan den gjøre hverdagen tyngre enn den trenger nå være.

Vi leser mailen fra sjefen to ganger. Vi tolker stillheten i møtet som kritikk. Vi holder tilbake spørsmålet vi egentlig burde stilt, fordi vi ikke helt vet hvordan det blir tatt imot. Hver for seg er dette små ting. Over tid tærer det på. Mye av den mentale kapasiteten vår går med til å passe på, og mindre blir igjen til å tenke klart, samarbeide og løse oppgaver.

Der det er tillit, skjer det motsatte

Når vi stoler på menneskene rundt oss, kan nervesystemet roe seg. Da tør vi mer.
Vi tør å spørre.
Vi tør å si «dette får jeg ikke til alene».
Vi tør å være uenige og fortsatt jobbe godt sammen.

Derfor er tillit beredskap. Den gjør at vi tåler mer når det stormer, både som mennesker og som arbeidsplass. Et team med høy tillit oppdager problemer tidligere, fordi folk sier ifra.

Det henter seg raskere inn etter krevende perioder, fordi ingen står alene med det. Og det står seg bedre gjennom endringer, fordi folk har grunn til å tro på hverandre.
Beredskap er noe vi bygger før vi trenger det. Slik er det med tillit også.

‍

Tillit bygges i det små

Tillit kommer sjelden av store planer eller fine verdier på veggen. Den bygges i det vi gjør,
dag for dag. Her er fem ting som gjør en forskjell:

Gjør det du sier at du skal gjøre. Forutsigbarhet er grunnmuren. Lover du å sende noe på fredag, så send det på fredag. Rekker du det ikke, si ifra i god tid.

Møt uenighet med nysgjerrighet. Spør «hvordan tenker du?» før du forklarer hvorfor du har rett. Folk merker forskjellen.

Vær åpen om hvorfor beslutninger tas. Det er lettere å godta en beslutning du er uenig i når du forstår begrunnelsen.

Si unnskyld når du har tatt feil. Det viser andre at det er trygt å ta feil her.

Ikke la en nedsettende kommentar passere. Andre legger merke til hva som får stå uimotsagt, og tolker stillheten som et svar.

‍

Det som koster litt, er det som teller

Noe av dette koster litt der og da. Det kan kjennes ukomfortabelt å innrømme en feil, å si ifra i et møte eller å spørre når alle andre ser ut til å forstå. Likevel er det akkurat de øyeblikkene folk husker. Det er der andre finner ut om du er en de kan stole på. For ledere gjelder dette ekstra. Når lederen viser at det er greit å ikke ha alle svarene, blir det lettere for alle andre også.

‍

Et spørsmål å ta med seg

Tillit bygges, eller bygges ned, i hvert eneste møte med hverandre. Det betyr også at alle kan bidra, uansett rolle.
Så kanskje dette er et godt spørsmål å ta med seg inn i helga:

Hva er en ting du kan gjøre neste uke som gjør det litt lettere for andre å stole på deg?

Tillit er beredskap. Hver handling teller.

Rikke Gudim, mentaltrener

‍